1 Da vi stengte våre samfunn
og trakk inn i våre hjem,
hørtes fuglesangen klarere enn før.
Mens fabrikkene stod stille,
åpnet himlen seg og ble
til en dypblå hvelving alle kunne se.
2 Og vi spurte: Kan vi vende oss
på nytt mot alt som gror,
kan vi slå en ring rundt det som er igjen?
Kan vi leke mer i regnet,
kan vi springe langs en strand,
kan vi lytte mer til vinden, går det an?
Kan vi gi vår jord et hvileår,
kan vi ta oss råd til det,
kan vi ha et liv med glede i
– hvis nå fabrikkene
får stå et år i fred?
3 Kan vi øve på å høste
av den jord som er vårt sted,
med en skånsomhet som skjenker livet rom?
Kan vi finne nye gleder
i vår hverdag, der vi bor,
i hverandre og i alt som ennå gror?
Er det nå vi tar til gatene
for å si at alt vi vil,
er å ha et liv med glede i
– så la fabrikkene
stå stille en stund til.
Kanskje er det litt for enkelt,
kanskje er jeg litt naiv,
for det finnes jo fabrikker
som gir glede, håp og liv,
kanskje er det ikke mulig,
kanskje har vi ikke råd,
kanskje er det kun en måte
vi kan leve livet på.
Men hvis jorden får et hvileår,
hvis vi tar oss råd til det,
hva vil skje med oss og alt som gror
– hvis nå fabrikkene
får stå et år i fred,
ja, hvis fabrikkene
får stå et år i fred?
© Sindre Skeie 2020