Rust & piano-tid igjen. Denne gangen handler det om denne underlige, dunkle tiden som vi lever i – og sangen heter «Kanskje kan det hende». Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne sangen, egentlig, den ble kanskje litt gåtefull, men jeg har latt den få være det – og det gjenspeiler vel noe av den stemningen vi lever i, og så har den samtidig et islett av noe salmeaktig innimellom, en stillferdig, forsiktig tro, en åpning mot noe dypere, lysere, som i teksten kalles «en elskende Gud».
KANSKJE KAN DET HENDE
Under pandemiens velde,
i de mange sykesenger,
sovner noen inn alene
uten sine kjære rundt seg.
Hva er rettferd, hva er frihet
i en dunkel tid som denne?
Men kanskje kan det hende
at jordens mange sorger
får strenger til å skjelve
i dypet av en elskende Gud.
Kunstnere av alle typer
mister oppdrag, taper inntekt,
regninger og lån og renter
truer deres skaperevne.
Valg som tas i beste hensikt,
skyver andre ut i kulden.
Men kanskje kan det hende
at vekten av vår uro
får strenger til å dirre
i dypet av en elskende Gud.
Hele byer ligger stille.
Store industrier rystes.
Covid-19 endrer verden.
Kan vi hedre dem vi mistet
ved å gripe muligheten
til å gjøre verden bedre?
Og kanskje dette håpet
kan få oss til å skjønne
at jorden ennå hviler
i klangen av Guds skapende sang.