Visen om Josef

Se noter

Hør sangen

1 Her er en sang om en som ingen helt kan huske lenger,
en mann som verken hadde status eller makt og penger,
han er en dunkel skisse,
en halvveis gjemt kulisse:
Han står i skyggen, uten ord,
og ser et barn – og barnets mor.

2 Og han vet godt at dette barnet ikke er hans eget,
og skammen er et sår som kanskje aldri vil bli leget.
Og han har tenkt seg sliten
og kjent seg redd og liten
og spurt seg: Hva vil andre si?
Men enda har han valgt å bli.

3 Han ville sende henne bort, han tenkte alt var over.
Men når han ser den lille blunke mens Maria sover,
vet han hva han skal gjøre,
og han lar ingen høre
at han i stillhet ber en bønn:
Gud, la ham være som min sønn.

4 For dypt i blodet hadde Josef ant en spinkel stemme,
en stemme nesten uten lyd og som var lett å glemme
– slik taler livet til oss,
men spør vi hva det vil oss,
så får vi ingen klare svar.
Men slik ble Jesus gitt en far.

– Sindre Skeie desember 2020

En natt, et sted

Se notene

1 En natt, et sted, skal noe skje
som kun de minste vet.
Et barn av sang og stjernestøv
skal stige stille ned.
Det kommer til en dyrebar
og herjet blå planet
fra store, skjulte himmeldyp
med glede og med fred.

2 Men hvem vil ta imot et barn
som er en fremmed her,
og hvem vil si: Hvert barn på jord
må elskes slik det er?
Hvem ser Guds egne ansiktstrekk
i jordens minste små?
Hvem tenker: Jeg var selv et barn
som noen passet på?

3 Det lille barn fra stjernene
skal engang bli forlatt
av alle sine venner
i en sort og angstfylt natt.
Men alt som det skal rammes av
– forfølgelse og kors –
forvandler det til sang og lys
og deler det med oss.

4 For vi ble også født som barn
av stjernestøv og sang,
og også våre sorger skal
bli smeltet om en gang.
En hellig natt skal noe skje
med denne blå planet,
og vi og alt skal få en fred
som kun de minste vet.

Kanskje kan det hende

Rust & piano-tid igjen. Denne gangen handler det om denne underlige, dunkle tiden som vi lever i – og sangen heter «Kanskje kan det hende». Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne sangen, egentlig, den ble kanskje litt gåtefull, men jeg har latt den få være det – og det gjenspeiler vel noe av den stemningen vi lever i, og så har den samtidig et islett av noe salmeaktig innimellom, en stillferdig, forsiktig tro, en åpning mot noe dypere, lysere, som i teksten kalles «en elskende Gud».

Hør sangen

KANSKJE KAN DET HENDE

Under pandemiens velde,
i de mange sykesenger,
sovner noen inn alene
uten sine kjære rundt seg.
Hva er rettferd, hva er frihet
i en dunkel tid som denne?

Men kanskje kan det hende
at jordens mange sorger
får strenger til å skjelve
i dypet av en elskende Gud.

Kunstnere av alle typer
mister oppdrag, taper inntekt,
regninger og lån og renter
truer deres skaperevne.
Valg som tas i beste hensikt,
skyver andre ut i kulden.

Men kanskje kan det hende
at vekten av vår uro
får strenger til å dirre
i dypet av en elskende Gud.

Hele byer ligger stille.
Store industrier rystes.
Covid-19 endrer verden.
Kan vi hedre dem vi mistet
ved å gripe muligheten
til å gjøre verden bedre?

Og kanskje dette håpet
kan få oss til å skjønne
at jorden ennå hviler
i klangen av Guds skapende sang.

Gåtefulle landskap

Hør sangen

Vis noter

1 Nå vandrer vi i gåtefulle landskap
og famler mens vi leter etter svar
– et vink, en ting, et tegn som lar oss skjønne
litt mer av alt det tunge som du bar.
Langs alle stier ser vi spor du satte,
og vet at vi vil savne alt du var.

Og sakte må vi finne andre stier,
og nye ting og steder skal vi se,
og med oss har vi dyrebare minner
om hvordan du fikk andre til å le.
Men det er rart og smertefullt å vite
at du fra nå av ikke kan bli med.

Det står et vakkert hus der stien ender,
med mange rom. Du gikk dit, banket på,
og noen kom og åpnet døren varsomt,
og vi kan bare ane hva du så
– et lys, en venn med morgensol i blikket,
som sa: Kom inn. Deg har vi ventet på.

Men vi går ennå her i dunkle landskap,
og stien som har vært så trygg og kjent,
er nå, med ett, blitt underlig og fremmed:
Du dro. Men den du var, blir aldri glemt.
Det står en dør på gløtt der stien ender,
og like innenfor er livet gjemt.

(Et dikt skrevet til begravelsen til et høyt verdsatt medmenneske som ikke maktet å leve lenger. Noen spurte etterpå om jeg kunne dele det med flere. Det vil jeg.)

Hvilesang for jorden

Vis noter

Hør sangen

1 Da vi stengte våre samfunn
og trakk inn i våre hjem,
hørtes fuglesangen klarere enn før.
Mens fabrikkene stod stille,
åpnet himlen seg og ble
til en dypblå hvelving alle kunne se.

2 Og vi spurte: Kan vi vende oss
på nytt mot alt som gror,
kan vi slå en ring rundt det som er igjen?
Kan vi leke mer i regnet,
kan vi springe langs en strand,
kan vi lytte mer til vinden, går det an?

Kan vi gi vår jord et hvileår,
kan vi ta oss råd til det,
kan vi ha et liv med glede i
– hvis nå fabrikkene
får stå et år i fred?

3 Kan vi øve på å høste
av den jord som er vårt sted,
med en skånsomhet som skjenker livet rom?
Kan vi finne nye gleder
i vår hverdag, der vi bor,
i hverandre og i alt som ennå gror?

Er det nå vi tar til gatene
for å si at alt vi vil,
er å ha et liv med glede i
– så la fabrikkene
stå stille en stund til.

Kanskje er det litt for enkelt,
kanskje er jeg litt naiv,
for det finnes jo fabrikker
som gir glede, håp og liv,
kanskje er det ikke mulig,
kanskje har vi ikke råd,
kanskje er det kun en måte
vi kan leve livet på.

Men hvis jorden får et hvileår,
hvis vi tar oss råd til det,
hva vil skje med oss og alt som gror
– hvis nå fabrikkene
får stå et år i fred,
ja, hvis fabrikkene
får stå et år i fred?

© Sindre Skeie 2020

En kveldssang

Vis noter

Hør sangen

Det er kveld, og jeg går inn
på ditt rom, til sengen din,
setter meg forsiktig ned
og ser om søvnen gir deg fred.
Noen kaller deg et annerledes barn,
men jeg vet: Din verden rommer mer
enn det som andres øyne ser.

For hva er
rikdom,
og hvem har
størst verdi?
Å, sov nå,
du min lille,
til nattens mørke glir forbi.

På en ganske vanlig dag
kan jeg bli så trøtt og svak.
Sinnet velter ut av meg,
og ofte har jeg såret deg.
Tilgi meg, min venn, om og om igjen,
for jeg vet: Din verden rommer mer
enn det som mine øyne ser.

For i deg
finnes
en verden
stor og rik,
og ingen
andre eier
en verden som er nettopp slik.

Og mens mange søker makt,
har jeg hørt at det er sagt:
Søk det rene hjertet først.
Da blir den minste aller størst.
Dette er min tro. Sov, mitt barn, i ro,
for jeg ser hvor rik vår verden er
når nettopp du er blant oss her.

For hva er
rikdom,
og hvem har
størst verdi?
Å, sov nå,
du min lille,
til nattens mørke glir forbi.

T/M: Sindre Skeie 2013

Snart

Vis noter

Se video (Facebook)

1 Ennå skal dagene mørkne litt
før solen snur her i nord.
Ennå en stund skal vi vente på
Lyset som kommer til jord.

Snart skal himmelen åpne seg,
og en stjerne skal vise vei
gjennom mørket og frem til deg.
Snart skal jorden få fred.
Snart skal du stige ned.

2 Ennå har ingen hørt lyden av
englenes jublende sang.
Gjeterne skjelver av kulde, men:
Natten skal ikke bli lang.

Snart skal himmelen åpne seg,
og en stjerne skal vise vei
gjennom mørket og frem til deg.
Snart skal jorden få fred.
Snart skal du stige ned.

3 Vismenn ser ut over himmelen,
håper at noe skal skje.
Alle har noe de venter på.
Jorden vår venter på fred.

Snart skal himmelen åpne seg,
og en stjerne skal vise vei
gjennom mørket og frem til deg,
barn som kommer med fred:
Snart skal du stige ned.

Snart skal himmelen åpne seg,
og en stjerne skal vise vei
gjennom mørket og frem til deg,
barn som kommer med fred:
Snart skal du stige ned.

Tenk om Jesus kom hit

Vis noter

Hør sangen

1 Tenk om Jesus kom hit
til vårt lille sted
nå i denne tiden
med en sang om fred.
Tenk om sangen kunne
stanse nød og sorg,
og at Jesus sang den
på et travelt torg.

2 Tenk om alt vi trengte,
var å stoppe opp,
lytte og la sangen
virke i vår kropp,
men at ingen blant oss
ville ta seg tid,
tenk om alle sammen
hastet rett forbi.

3 Tenk om det på torget
var et barn som sa:
– Lytt til ham som synger,
hvis du vil bli glad!
Tenk om det fikk noen
flere til å bli
på det samme torget,
med litt bedre tid.

4 Tenk om stadig flere
satte fra seg ting,
ga hverandre hånden,
danset rundt omkring,
tenk om alle smilte,
tenk om alle sang,
tenk om noen kjente
håp for første gang.

5 Tenk om alle store
ting som skjer på jord,
først er mye mindre
enn vi ofte tror.
Tenk om det som engang
gjør vår verden ny,
starter med en sang på
torget i vår by.