Argumentet som for det meste brukes mot oljeleting i nordområdene, er at vi skal verne sårbar kystnatur. Dette støtter jeg fullt og helt.
Et annet argument som sjeldnere nevnes, er dette: Jo mer olje som pumpes opp, jo mer CO2 vil slippes ut i atmosfæren idet oljen forbrennes på ulike vis. Derfor er mitt syn at Norge har en moralsk forpliktelse til å la olje bli liggende urørt i de områdene vi rår over.
Vi skal altså ikke opprettholde nivået på dagens oljeinntekter videre inn i fremtiden, slik Terje Riis-Johansen synes å mene. Vi skal finne andre næringsveier. Vi skal bli en innovativ energinasjon.
Men hva med alle arbeidsplassene som vil gå tapt eller aldri bli realisert? Hva med velferdssamfunnet?
Dette er selvsagt vektige innvendinger. Men ikke gode nok. Noen må være de første til å si: “Vi vedtar at vi stopper oljeproduksjonen, i det og det året.” Og det bør ikke være altfor lenge til.
Vi må omstille oss. Vi må belage oss på tøffere tider. Vi må bli mer oppfinnsomme. Vi kan ikke støtte oss på oljeinntektene til evig tid. Sikkert lett å si for meg, som gjerne får mer å henge fingrene i når det går trått for andre, men jeg ser ingen annen løsning enn dette.
Men Norge er jo så flinke til å hente opp oljen på en miljøvennlig måte?
Det kan godt være. Men det er jo når oljen forbrennes, at de store utslippene kommer. Da har det lite å si hvor oljen kommer fra.
