I går hadde vi besøk av Margrete Lüthje Kvalbein, et av de modige mennesker som arbeider profesjonelt med kunstneriske uttrykk i kirken. Margrete har mye å gi til kirken.
Det er faktisk en hel del ennå unge mennesker i kirkens midte, som ønsker å drive med skapende virksomhet av ulikt slag. Fra kirkelig og kirkedepartementalt hold kan man også jevnlig høre at det snakkes pent om hvordan kunsten har noe vesentlig å tilføre kirken. Men det er vanskelig å skape dyptloddende kunst uten å bli gitt anledning til å fordype seg.
Da blir spørsmålet: Til hvilken kirkelig instans skal en ung kunstner henvende seg om hun eller han ønsker å bruke sin kunstneriske uttrykkstrang til å utforske, utfordre, tale med og lodde dybdene i den kristne tro? Hvor skal midlene komme fra?
Det blir i disse dager ansatt kulturrådgivere ved våre bispedømmekontorer rundt om i landet. Aktive kunstnere i kirken – de som faktisk skaper noe – ser man seg derimot ikke tjent med å lønne eller støtte. De må søke midlene annetsteds, f.eks. hos Kulturrådet, i konkurranse med andre profesjonelle aktører i Kultur-Norge.
Å ansette kulturrådgivere som kan hjelpe det lokale kulturlivet rundt omkring med søknader o.l., er en prioritering som i dette konkrete tilfellet er gjort på høyeste hold, fra kirkeministeren selv, men jeg synes den kirkelige motstanden mot denne prioriteringen har vært heller svak. Bispedømmekontorene er kanskje glade for å få utvidet sine staber. Selv hadde jeg gjerne sett at brorparten av de fem kulturmillionene – ni (!) millioner neste år – gikk inn i en pott som var øremerket utøvende kunstnere i kirken.
